UKRAINAKONFLIKTEN Ukraina har angivelig angrepet to radarsystemer i Russland som har blitt brukt til å oppdage atomvåpen og ballistiske missiler på et tidlig stadium. Det er imidlertid uklart hvilken militær verdi disse installasjonene har for Kyiv.
Bild: Flickr.com (CC BY-NC-ND 2.0 DEED).
I forrige uke kom det frem informasjon om at Ukraina med hell gjennomførte et droneangrep mot en såkalt Voronezj-radar i Krasnodar-regionen sør i Russland. Voronezj-radarer er en del av det russiske systemet for tidlig deteksjon og varsling av innkommende interkontinentale ballistiske missiler, inkludert atomvåpen, og gir Russland en sjanse til å avfyre sine egne atomvåpen før nedslag.
Det er også bekreftet at ukrainerne med hell slo til med droner mot en annen Voronezj-radar i regionen Orenburg, som også ligger i Sør-Russland, men nær Uralfjellene. Det betyr at to av Russlands totalt ti Voronezj-systemer er skadet.
Disse angrepene har skjedd samtidig som det kommer signaler fra NATO om at Kiev har fått grønt lys til å bruke NATO-våpen til å angripe dypt inne i Russland. Mange har nå spurt seg hvorfor Ukraina, som mangler interkontinentale ballistiske missiler og atomvåpen, velger disse målene.
På det østerrikske forsvarets nettsider skriver militærekspert oberst Markus Reisner at Ukraina ikke har egne missiler som er innenfor områdene til disse radarsystemene, og derfor mener han at den taktiske betydningen av angrepene er «usikker». Reisners hovedteori er at Kiev kan ha angrepet varslingssystemene på ordre fra USA. Å skade Russlands evne til å motta et tidlig varsel om atomvåpen kan være et svar på nylige russiske øvelser med taktiske atomvåpen og, ifølge Reisner, risikerer å føre til en «farlig eskalering av konflikten»:
De to radarstasjonene er sentrale i Russlands varslingssystem. Et angrep på dem kan være et signal fra USA, gjennom Ukraina, for å vise at de ikke tolererer russiske atomtrusler, noe som kan eskalere konflikten ytterligere.
Kanalen Military Summary, som følger konflikten i Ukraina daglig på grunnlag av geolokerte bilder, bemerker i likhet med Reisner at disse radarsystemene ikke inkluderer Ukraina og at ukrainerne ikke har de typene missiler som systemene kan advare om. Kanalen mistenker også at det kan være et direkte stedfortrederangrep fra NATO.
Men ifølge det militære sammendraget dekker radarsystemene i Krasnodar og Orenburg sammen hele Iran i tillegg til Sør-Russland. Dette betyr at Russland ikke vil være i stand til å oppdage interkontinentale ballistiske missiler på vei mot Iran i tide til å advare landet.
Military Summary peker også på at USA har en marinebase utenfor Bahrain, som har kryssermissiler og muligens til og med atomvåpen. Denne amerikanske marinebasen er også dekket av de to Voronezj-systemene som ukrainerne har truffet, noe som betyr at det også kan være snakk om å skjule et mulig angrep på Iran.
Det er uklart i hvilken grad disse systemene har blitt skadet og om de er helt ute av drift, men det er klart at det er snakk om ytterligere kjernefysisk eskalering i konflikten mellom Russland og Vesten.
