HISTORIE Kulturelt uvurderlige arkeologiske gjenstander fra jernalderen og vikingtiden blir kastet og ødelagt i Sverige.
En arkeolog fra Stockholms fylkesmuseum, Johan Runer, avslørte for drøyt ett år siden at mange unike funn som utgraves under utgravninger, bare blir skrotet. Blant annet rapporterte han om at amulettringer fra viking- eller vendeltiden ble sendt til metallgjenvinning.
Johan Runers artikkel om saken, som ble publisert i et populærvitenskapelig tidsskrift, slo ned som en bombe og rystet en hel verden.
– Det er provoserende når man i andre land gjør alt for å bevare kulturarven og våger livet for det, uttalte en oppgitt arkeolog og lektor, Lena Holmquist, som er ekspert på vikingtiden, og har ledet utgravingene fra vikingbyen Birka siden 1980-tallet.
Nå skal hun starte et prosjekt for å utrede hvordan Sveriges kulturarv håndteres, skriver Samhällsnytt.
– Vi i Sverige bryr oss ikke om vår kulturarv, sier Holmquist til nettavisen.
Andre land sparer alt, men akkurat i Sverige så «har man ikke råd»
– Jeg var på en vikingkonferanse i Danmark nå i sommer, og da spurte jeg: «Hvor mye kaster dere fra utgravningene?» Da så de på meg og ristet på hodet. En venn fortalte meg at jeg ikke måtte stille slike spørsmål. Danskene fortalte at de sparer alt, fortsetter Holmquist.
Bare en liten del av de historiske funnene som graves frem fra svensk jord, blir lagret:
– Når jeg begynte med konservering, sparte man alle objekter fra eksempelvis et jernalderfelt. I dag spares kun en liten del av funnene. Denne trenden har kommet smygende og blitt mer og mer vanlig, fordi man synes konserveringskostnadene er for høye, forteller hun.
Deregulering og privatisering utgjør problemer
Denne utviklingen har gått hånd i hånd med dereguleringen og privatiseringen av forvaltningen av arkeologisk arbeid.
– Det handler om konkurranse mellom selskapene, sier Holmquist.
Problemet med en såkalt markedstilpasset forretningsmodell er at det blir «viktigere» å utføre en billig jobb, enn å verne om vår egen historie.
– Om et selskap skriver i sitt anbud at de bare kommer til å finne fem objekter, og at dette vil koste fem tusen kroner, mens en annen skriver at de vil finne ti objekter, som vil koste ti tusen kroner, da tar man det som er billigst.
Foretak som faktisk forsøker å finne så mange arkeologiske funn som mulig, og bevare vår historie, blir nedprioritert fordi de trenger mer penger for et slikt arbeid, sier Holmquist.
– Det blir en konkurranseulempe, sier hun.
Nylig har hun mottatt tilskudd til å undersøke hvorfor objekter som utgraves av arkeologer, sendes til skrot i Sverige.
– Vi vet ikke hva som skjer der. Det skal jeg nå forsøke å ta rede på, sier Lena Holmquist.
Les også:
Red Ice: Sverige har overlatt sin kulturarv til en uskolert utlending
Ingen politisk vilje til å bevare vår kulturarv – lar den heller råtne
Rester av vikingskip funnet i Halden
Historisk vikingskatt funnet i Danmark
Hakekorset var svært populært blant vikingene
FILM: Løgnen om de «muslimske vikingene»
