HISTORIE Den 14. september 1930 ble det utslåtte NSDAP Tysklands nest største parti. En revolusjonær situasjon hadde oppstått som bare en radikal kraft som NSDAP kunne håndtere.
Året er 1930. Tyskland er rammet av det store børskrakket, massearbeidsløshet og et parlamentarisk demokrati ute av stand til å løse problemene. På denne tiden får NSDAP massiv støtte fra befolkningen og blir landets nest største parti med 18,6 prosent i riksdagsvalget.
To år tidligere så det helt anderledes ut. De borgerlige nasjonalistiske alternativene hadde i riksdagsvalget fått mye større oppslutning enn NSDAP, som med sine 2,6 prosent ble regnet for utslått. Diverse forbud og represjon fra systemet hadde vanskeliggjort NSDAPs muligheter til å nå ut til folket. Forbudet fra 1928 ble hevet først noen uker før valget, hvilket gav NSDAP liten tid til å mobilisere folket. Den nasjonalsosialistiske bevegelsen måtte slikke sine sår og begynne forfra.
I 1929 oppsto den store depresjonen i USA; en finanskrise som påvirket alle land i Europa. Hardest rammet var Tyskland som hadde tatt opp lån fra USA som blant annet hadde blitt brukt til å betale ned de absurde erstatningskravene som seiersmaktene hadde funnet på i Versailles etter første verdenskrig. Adolf Hitler hadde tidligere betegnet underskrivelsen av Versaillestraktaten som forræderi og advart mot konsekvensene, som nå rammet Tyskland i form av massiv arbeidsløshet. Folk hadde tidligere avvist Hitlers advarsler, men var nå mer villig til å høre. Da Young-planen ble til, som skulle regulere krigsskadeerstatningene etter første verdenskrig, samarbeidet nasjonalistiske organisasjoner for å motvirke den. Dette var det første steget mot at NSDAP og Hitler ble en politisk kraft i Tyskland.
En annen årsak til NSDAPs rekordvalg i 1930 var det parlamentariske demokratiets iboende svakhet i krisetider. I den tyske riksdagen satt en mengde partier som alle kjempet for sine egen klasser og interesser og heller kjempet mot hverandre enn å kjempe for hele det tyske folket. Tyskerne begynte nå å innse at NSDAP var den forenede faktoren for alle tyskere og de eneste som kunne løse arbeidsløsheten som på denne tiden allerede var oppe i fire millioner.
Etter det mislykkede valget i 1928 hadde NSDAP vist at de hadde evnen til å reise seg og beholde såvel kampvilje som radikalitet. Dessuten hadde organisasjonen blitt effektiv, hvilket muliggjorde en valgkampanje som Tyskland aldri før hadde sett og som var avgjørende for valgresultatet i 1930.
Bak valgkampanjen sto Joseph Goebbels, som nylig hadde blitt ansvarlig for partiets propaganda. Goebbels forsynte under den to måneder lange valgkampanjen Tyskland med millioner av flyveblader og arrangerte ikke mindre enn 20 000 møter. Bare i Berlin organiserte han 24 massemøter de to siste døgnene og den siste dagen av valgkampanjen talte han selv på syv møter. Goebbels var i stor grad mannen som nå gav Hitler de fora han trengte for å nå ut til folket.
Nasjonalsosialismens fiender så hva som holdt på å skje og gjorde alt for å stoppe det. Ledende sosialdemokrater satt igang en kampanje som gikk ut på å politianmelde Goebbels for alt han tidligere hadde sagt, gjort og skrevet. I ett tilfelle hadde han kalt sosialdemokratene for «leide forrædere» ettersom de bevisst saboterte krigsinnsatsen under første verdenskrig samt undertegnet Versaillestraktaten. I et annet tilfelle beskrev han i en tale året før Weimarrepublikkens flagg som et «jødisk flagg, en møkkafille» og Weimarrepublikken for en «jøderepublikk». I en tredje hadde han fornærmet den sosialdemokratiske politikeren Albert Grzesinski og det jødiske samfunnet.
Tiltale på tiltale ble bygget opp mot Goebbels, som på denne hektiske tiden ble tvunget til å gjennomgå en rekke rettsaker. Dusinvis av saker ble åpnet for å begrave ham og stoppen den massive valgkampanjen. Goebbels skrev en stabel med artikler i tilfellet sosialdemokratene skulle klare å få ham fengslet, men han klarte å unngå arrest og ble frifunnet fra alle anklagelser eller fikk bot. Goebbels skrev i sin dagbok: «La dem avgi sin dom. Vi skal avgi vår dom den 14. september.»
Da valgresultatet kom hadde nasjonalsosialistene og de tysknasjonale byttet plass. I forsetet satt nå NSDAP som det største nasjonale partiet. Med sine 18,25 prosent var NSDAP nå også det nest største partiet i hele riket. Dette tilsvarte 6 371 000 stemmer og gav dem 107 seter i den tyske riksdagen. Sosialdemokratene fikk 24,53 prosent og det tredje største partiet var kommunistene, som også hadde vokst, med 13,13 prosent av stemmene. Deretter fulgte senterpartiet, de tysknasjonale og de liberale. For nordisk del kan det være interessant å vite at NSDAP hadde størst støtte i den nordligste delstaten, Schleswig-Holstein, med 27 prosent. Opprinnelig en del av det danske riket, Schleswig-Holstein gav Hitler også mange stemmer i de etterfølgende valgene.
Den 14. september 1930 ble NSDAP en maktfaktor i Tyskland. Denne dagen var begynnelsen til det som tre år senere skulle føre nasjonalsosialistene til seier. Da krisen kom rettet ikke blikkene seg mot milde alternativer, men til den kraften som hele tiden hadde fremstått som radikal, kompromissløs og egnet til å håndtere vanskelige kriser.
