GEOPOLITIKK Én bestemt aktør peker seg ut som å ha et sterkt motiv for å sabotere rørledningene Nord Stream 1 & 2.
I øyeblikket er både Nord Stream 1 og 2 ute av drift som et resultat av det som nærmest uten tvil er målrettet sabotasje. Vi har allerede bekreftelser fra svenske seismologer om at to eksplosjoner ble registrert mandag, hvorav en av dem ble fanget opp av hele 30 målestasjoner i det sørlige Sverige. Sabotasje fra statlige aktører er dermed den mest sannsynlige forklaringen. Spørsmålet er hvem?
Som med enhver forbrytelse bør det første steget være å peke ut aktørene med motiv for å utføre handlingen. Den polske statsministeren, Mateusz Morawiecki, har vært blant de første til å peke ut Russland som den skyldige. Norges største avis følger etter.
Jeg finner ikke påstander om at Russland er ansvarlig plausible. Mens det er naivt å tro at Russland ikke ville bruke Nord Stream-rørledningene som et pressmiddel mot Europa vet vi allerede hvordan dette ser ut. Tidlig i desember stengte russerne selv gassflyten gjennom Nord Stream 1 med den syltynne unnskyldningen om funksjonsfeil med en nøkkelturbin, hvilket uten tvil kom i respons til en erklæring fra G7-landene om å sette et pristak på russisk olje. En rørledning som potensielt kan startes opp med en gang det suspekte turbinproblemet løses er imidlertid et verdifullt forhandlingskort. En rørledning med et massivt hull er imidlertid verdiløs. Et logisk motiv for å utføre handlingen mangler.
Så hvem har motiv for å utføre sabotasjen? Lederen for det amerikanske nasjonalsosialistiske partiet National Justice Party, Michael Peinovich, pekte ut sin egen regjering som den skyldige på sin offisielle telegram-kanal:
Det er intet sammentreff at Nordstream sprengtes på den samme dagen som rørledningen fra Norge til Polen åpnet og den polske statsministeren triumferte over det i talen sin mens han snakket om hvor farlig Russisk-Tysk samarbeid har vært. Å undergrave tyske-russiske energikontrakter har vært et amerikansk mål siden kuppet i Ukraina i 2014. Donald Trump sa det samme da han besøkte Polen i 2017.
Ved å sprenge Nordstream-rørledningen har USA gitt Polen, den ultimate «buttgoy»-regjeringen, signifikant kontroll over energitilførselen til det kontinentale Europa.
Undertegnedes oversettelse.
Peinovich viser her til Baltic Pipe, som Olje- og energiminister Terje Aasland var med på å markere åpningen av i den polske byen Szczecin i dag.
Samtidig hadde den tidligere polske utenriksministeren Radosław Sikorski dette å si i dag:
Thank you, USA. pic.twitter.com/nALlYQ1Crb
— Radek Sikorski MEP (@radeksikorski) September 27, 2022
Peinovich viser dessuten til en artikkel med tittelen «Who Will Rid Me of This Meddlesome Pipeline?», publisert av den velkjente nykonservative journalisten Jim Geraghty som nærmest gir inntrykk av å ta æren for å ha inspirert angrepet mot rørledningen.
Videre, tidligere i september rapporterte svenske Nya Dagbladet om et lekket dokument som angivelig kommer fra den innflytelsesrike amerikanske tankesmien RAND Corporation. Dokumentet, som hovedsakelig fremmer en bekymring over voksende europeisk uavhengighet av USA i etterkant av Brexit, beskriver Ukrainakonflikten som et potensielt verktøy for å splitte Europa og undergrave den tyske økonomien:
– Å stoppe russiske leveranser kan skape en systemkrise som ville være ødeleggende for den tyske økonomien og indirekte for hele EU, uttales det i dokumentet.
– Den eneste mulige måten å sikre at Tyskland avviser russisk energiforsyning er å trekke begge sider inn i den militære konflikten i Ukraina. Våre fortsatte handlinger i dette landet vil uunngåelig føre til en militær reaksjon fra Russland. Russland kommer åpenbart ikke til å tillate den massive ukrainske hærens press på Donbass-republikkene uten en militær reaksjon. Det ville gjøre det mulig å fremstille Russland som den aggressive parten og deretter anvende hele den allerede forberedte sanksjonspakken.
Som hjørnesteiner i denne strategien peker dokumentet ut europeiske miljøpartier, blant annet den tyske miljøbevegelsen:
– Forutsetningen for at Tyskland skal gå i denne fellen er grønne partiers og ideologiers ledende rolle i Europa. Den tyske miljøbevegelsen er en sterkt dogmatisk, om ikke fanatisk, bevegelse, som gjør det ganske enkelt å få dem til å ignorere økonomiske argumenter.
Den tyske utenriksministeren Annalena Baerbock og klimaministeren og visekansleren Robert Habeck, begge medlemmer av det tyske miljøpartiet, trekkes frem her.
– Personlige egenskaper og mangel på profesjonalitet gjør det mulig å anta at det er umulig for dem å innrømme egne feil i tide. Dermed vil det være nok til raskt å forme et mediebilde av Putins aggressive krig – og å gjøre De Grønne til ivrige og tøffe tilhengere av sanksjoner – til et «krigsparti». Det vil gjøre det mulig å ilegge sanksjonene uten hindringer.
Mange av våre lesere vil muligens huske Annalena Baerbock som den tyske politikeren som for noen uker siden uttalte at hun ville støtte Ukraina «uavhengig av hva mine tyske velgere mener», hvilket ser ut til å underbygge synet på henne presentert i dokumentet.
Til sist har dokumentet følgende å si om konsekvensene for den tyske økonomien:
– En reduksjon i russisk energiforsyning – i beste fall en totalstopp – vil føre til katastrofale konsekvenser for tysk industri. Behovet for å sette av betydelige mengder russisk gass for å holde boliger og offentlige bygninger oppvarmet om vinteren vil ytterligere forsterke mangelen. Nedstenging av industri vil føre til mangel på komponenter og reservedeler til produksjon, kollaps av logistikk-kjeder og før eller siden en dominoeffekt.
En slik kollaps vurderes fordelaktig for USA, ifølge dokumentet, ettersom man antar dette vil føre til både kapitalflukt og brain drain fra Europa til USA.
Og til slutt har vi USAs president Joe Biden sine uttalelser vedrørende Nord Stream 2 i løpet av en pressekonferanse den 7. februar, 2022.
Hvem besitter motivet her? Svaret ser ut til å være rimelig klart.
