HISTORIE Den 14. mai 1868 ble den jødiske Magnus Hirschfeld født i Tyskland. Kommunisten Hirschfeld var en av grunnleggerne av homolobbyen og opphavsmannen til begrepet «rasisme». Hirschfeld vakte så sterk avsky i Tyskland at han holdt på å bli slått ihjel.
Magnus Hirschfeld ble født den 14. mai 1868 i byen Kolberg i en jødisk familie. Etter å ha studert medisin og filosofi og åpnet en legepraksis, startet Hirschfeld sin politiske karriere i 1897 da han grunnla den Vitenskapelig-humanitære komité (WHK) i Berlin. WHK var den første politiske organisasjonen for homoseksuelle i Tyskland og ble grunnlagt på Hirschfelds fødselsdag, den 14. mai. Hensikten var å arbeide for å avskaffe loven som kriminaliserte homoseksualitet blant menn.
I 1919 grunnla Hirschfeld Institutt for seksualvitenskap, der de forsket på seksuelle avvikelser kombinert med politisk virksomhet og undervisning. Instituttet ble en samlingsplass for homofile og transpersoner verden over. For eksempel besøkte sosialdemokraten Eric Thorsell, en av grunnleggerne av homobevegelsen i Sverige, Hirschfelds institutt i begynnelsen på 1930-tallet. Rundt instituttet flokket det seg en mengde prominente jøder som marxistene Benedict Friedländer og Kurt Hiller og sionisten Albert Einsten.
Magnus Hirschfeld var selv marxist og kommunist. Han var først tilhenger av det sosialdemokratiske partiet SPD, men samarbeidet senere med kommunistpartiet KPD som han hyllet som en del av den homofile frigjøringskampen. KPD forsøkte for Hirschfelds regning å avskaffe loven som kriminaliserte homoseksualitet blant menn. Dette skjedde i den tyske riksdagen i 1924.
Hirschfeld engasjerte seg for marxisme, homospørsmål og «seksuell frigjørelse» generelt – noe som også inkluderte støtte for feminisme og abort. I Berlin kom det på 1920-tallet et dekadent homomiljø som i sin tur førte til grunnleggelsen av det som beskrives som verdens første HBT-bevegelse (bevegelse for homofile, bifile og transpersoner). Den homofile bevegelsen i Tyskland, med Hirschfeld som en av de mest sentrale figurene, arbeidet frenetisk med å gjøre Berlin til en samlingsplass for verdens homofile. Et mylder av homseklubber, barer og til og med aviser dukket opp i Berlin, og i 1922 ble det i byen arrangert verdens første homodemonstrasjon, som skal ha samlet 400 deltagere.
Det mange oppfattet som et bevisst angrep på samfunnsmoralen, skapte reaksjoner i Tyskland. I 1920 skal Hirschfeld ha blitt nesten ihjelslått etter en forelesning i München. De nasjonalsosialistiske avisene Völkischer Beobachter og Der angriff svarte og kritiserte Hirschfeld flere ganger. I 1933, da nasjonalsosialistene kom til makten, ble homolobbyen forbudt i Tyskland. Hirschfeld, som da befant seg på en forelesningsturne i USA, fikk snart vite at hans virksomhet ikke lenger var velkommen i Tyskland. Hirschfelds institutt ble forbudt etter noen måneder, og tyske studenter vandaliserte det i 1933. Det var imidlertid de allierte som, ironisk nok, ødela bygningen under et bombeangrep i 1943.
Hirschfeld var også en slags trendsetter av nye begreper. Det var Hirschfeld som lagde begrepet «transvestitt» (1910) og «transseksuell» (1923). Det var også Hirschfeld som lanserte begrepet «rasisme» for et større publikum. Da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933 flyttet Hirschfeld fokus fra seksuell frigjørelse til «kamp mot rasisme». Han gav i slutten av 1933, under sin tid i eksil, ut boken «Rassismus» som ble oversatt til engelsk noen år senere. Dette var et forsøk på en vitenskapelig studie av rasisme, men inneholdt hovedsakelig floskler. Hirschfeld, som ble beskrevet av sine egne som mer av en propagandist enn en vitenskapsmann, brukte argumenter og forklaringsmodeller som vi er velkjente med i dag. Hirschfeld mente at et bevis for at raser ikke eksisterer, er at «det ikke finnes noe slikt som en ren rase», og la vekt på det faktum at menneskene kan krysse seg med hverandre, noe som ifølge ham betyr at «det finnes bare én rase». Hirschfeld hevdet også at «rasisme» ikke er biologisk og naturlig, men noe som er innlært fra tidlig alder.
Hirschfeld døde i 1935 i Frankrike. Hans lobbyarbeid fikk en brå slutt da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland, men kunne fortsettes etter at «de gode kreftene» vant andre verdenskrig. Ved å ha laget møteplasser for verdens homofile, propagert for homofili i offentligheten og skapt en politisk arena for homolobbyen har den jødiske kommunisten Hirschfeld hatt en stor påvirking på dagens HBT-bevegelse.
