HISTORIE På denne dag for 76 år siden startet den britiske og amerikanske terrorbombingen av den tyske byen Dresden. I fire angrepsbølger slapp en luftarmada på 2 500 fly totalt 850 000 bomber. Angrepene varte fra den 13. til 15. februar 1945.
I 1945 hadde Dresden cirka 600 000 innbyggere, men hundretusenvis av flyktninger hadde kommet til byen på flukt fra den røde armé. Enkelte kilder oppgir at befolkningen på det tidspunktet var opp mot 2,5 millioner mennesker, hvorav mange var desperate kvinner, barn og eldre som søkte tilflukt i byen. Alle luftvernskanonene hadde blitt sendt til østfronten for å bli brukt mot de titusentall av sovjetiske stridsvogner som truet med å overmanne de tyske forsvarslinjene.
Planlagt ildstorm
Tidligere terrorbombinger av tyske byer hadde utløst ildstormer, men mer som en bieffekt. Angrepet på Dresden ble imidlertid omhyggelig planlagt for å skape nettopp en ildstorm. Det første angrepet skulle bli etterfulgt av et mye sterkere, tre timer senere. De allierte regnet da med å ha «lurt inn» ikke bare Dresdens eget brannforsvar, men også omkringliggende brannvesen og redningsarbeidere – for å ødelegge dem. Man regnet med at den første angrepsbølgen skulle slå ut all form for kommunikasjon, og at byens innbyggere derfor ikke skulle kunne varsles av flyalarmen til det tyske luftforsvaret, innen de påfølgende angrepene.
De allierte hadde i tillegg tatt rede på hvilke fluktveier og tilfluktsrom sivile ville komme til å bruke. Bombingene av disse «knutepunktene» dagen etter de første angrepsbølgene, ble inkludert i angrepsplanen.
Hensikten var åpenbart å drepe så mange flyktninger som mulig for å spre maksimal terror og panikk bak østfronten.
Dresden blir bombet
Klokken 22.15 den 13. februar gjennomførte 254 britiske bombefly det første angrepet. Tre timer senere, om natten, kom et mye kraftigere angrep, gjennomført av 551 britiske bombefly. De påfølgende dagene angrep amerikanske bombefly knutepunktene der titusener av mennesker på flukt hadde samlet seg. I tillegg til bombeflyene angrep amerikanske jagerfly flyktninger og redningspersonell i og rundt Dresden.
For de som ikke tror at amerikanerne handlet på denne måten, henvises det til den anerkjente amerikanske piloten Chuch Yeagers’ selvbiografi: «Yeager: An Autobiography» (1986), hvor han innrømmer at han og andre amerikanske jagerflypiloter hadde ordre om å angripe «alt som beveget på seg». Dette inkluderte barn på vei til skolen, bonden i åkeren sin, og kyr og hester som gikk og beitet – målet var å demoralisere befolkningen gjennom terror.
Ildstormen
En ildstorm oppstår når en brann er så intens at luften som brannen trenger for å holdes i gang, blir sugd inn i varmen fra omkringliggende områder med orkanstyrke. I Dresden spredte brannen seg så kraftig at folk og til og med trær ble sugd inn i havet av brann. Vitnesbyrd forteller om hvordan barn mistet grepet om sine mødre og ble trukket inn i ilden. Varmen var så intens at folks klær selvantente. Brannen sugde bokstavelig talt oksygen ut av tilfluktsrom og kjellere hvor folk hadde søkt tilflukt, slik at også disse mistet livet.
Tusenvis av mennesker, omgitt av et hav av ild, kastet seg ut i det iskalde vannet i elven Elbe, for å ikke brenne opp i brannhelvetet. Vitner forteller hvordan amerikanske jagerfly styrtet ned mot folk i elven og massakrerte dem med automatkanoner og maskingevær.
Hvor mange døde?
Det har offisielt blitt hevdet svært «lave» tall: 25 000 til 35 000 døde. Spesielt i de siste årene har disse tallene blitt gjentatt i etablerte medier. Det er helt klart at de prøver å tone ned hva som fant sted i Dresden. Man kan dermed konkludere med at historisk revisjonisme er helt akseptabelt så lenge det er rettet mot tyskerne.
Selvfølgelig trenger man ikke, ukritisk, å akseptere de tyske tallene på 200 000 til 300 000 døde. Men at 850 000 bomber skulle ha drept «kun» 25 000 mennesker i en by fylt til randen med flyktninger, er usannsynlig. Dette var en by som dessuten manglet luftforsvar, manglet husly og som samtidig ble utsatt for hele tre dager med massive bombeangrep, samt en ødeleggende ildstorm. Til sammenligning hadde ildstormen i Hamburg i 1943 drept opp mot 50 000 mennesker, i en by som ikke var overfylt med flyktninger, som hadde betydelig bedre tilfluktsrom og et intakt luftforsvar. Det ekstremt «lave» tallet på 25 000 til 35 000 døde kan derfor bli avvist som propaganda.
Det er rett og slett av politiske grunner at man minimerer og skjuler de allierte krigsforbrytelsene og stadig overdriver og overeksponerer de «nazistiske krigsforbrytelsene». Dette er nødvendig for å få den annen verdenskrig til å fremstå som en krig mellom «det gode og det onde». Man ønsker å indoktrinere folk til å tro at «de gode» vant, og at vi lever i det beste av systemer, hvor de imperialistiske stormaktene USA, Storbritannia og Sovjetunionen sammen beseiret den onde siden. Og dette skal de få oss til å tro på?
Alliert filmavis: «Dresden Bombed to Atoms»
