HISTORIE Den 8. desember grunnla Julius Streicher avisen Der Stürmer. I dag er den mest kjent (eller beryktet) for sine karikaturtegninger av jøder.
Der Stürmer, som kan oversettes til «angriperen» på norsk, var en ukeavis som ble utgitt av Julius Streicher fra 1923 frem til slutten av andre verdenskrig. Noen få første nummer av ukeavisen manglet mye av det som senere kom til å gjøre Der Stürmer så populær og beryktet. I begynnelsen bestod avisen av fire små sider som fokuserte på Julius Streichers politiske motstandere, og ikke på jødene. Det var knapt noen bilder i det hele tatt, og få annonser.
Til tross for dette ble flere nummer av avisen forbudt, og minst tretti nummer beslaglagt. Dette mellom årene 1923 og 1933. I en periode på bare elleve dager var Streicher tiltalt i fem rettsaker. Han satt totalt åtte måneder i fengsel for å ha trosset domstolenes gjennom å distribuere forbudte nummer av Der Stürmer.
Dette stoppet imidlertid ikke avisens suksess, som hadde flere tusen abonnenter og faste kjøpere. En viktig årsak til Der Stürmers suksess var karikaturtegneren Philipp Rupprecht, som lå bak de mest kjente illustrasjonene i avisen.
Rupprecht arbeidet i 1925 hos avisen Fränkische Tagespost og hadde fått i oppdrag å lage en karikatur av Streicher, som da befant seg i en rettstvist med Nürnbergs korrupte borgermester Hermann Luppe. Men Rupprecht fikk under rettsaken avsmak for både Luppe og hans advokat, jøden og sosialdemokraten Max Süßheim. Da Rupprecht forlot rettsaken hadde han ikke med seg en karikatur av Streicher, men i stedet en av Luppe og Süßheim. Den ble senere publisert i Der Stürmer under overskriften «Å gjøre narr av seg selv».
I 1927 ble Der Stürmer utgitt i 14 000 eksemplarer. I 1933 var antallet oppe i 25 000 og snaue ett år senere i 113 800. I 1940 var den oppe i over to millioner og hadde 300 ansatte, inkludert Jonas Wolk som selv var jøde. Wolk hadde en høy månedslønn og skrev noen av Der Stürmers mest antisemittiske artikler.
Bare i Nürnberg hadde avisen havnet i en rekke rettstvister på grunn av anklager de hadde fremsatt om blant annet talmudiske og rituelle mord. På grunn av de jødiske protestene var nå alle verdens øyne rettet mot utfallene av disse rettsakene.
I 1931 kom til slutt Der Stürmers første seier. Juryen hadde følgende motiver:
- Talmud og Schulchan Aruch er ikke religiøse bøker. De har ingen rett til å bli beskyttet av den religiøse forfatningen.
- Talmuds lover, som er sitert i Der Stürmer, er faktiske sitater fra Talmud.
- Talmuds lover er harde motsetninger til den tyske moralen.
- Dagens jøder blir opplært i Talmud.
Julius Streicher
Det var etter første verdenskrig, hvor krigshelten Streicher hadde mottatt Jernkorset av første grad, som han kom over en kopi av «Sion vises protokoller». Han ble målløs av innholdet, og begynte å snakke om sine nye overbevisninger og visjoner.
Streicher ble tidlig tilhenger av Adolf Hitler og en fremtredende nasjonalsosialist. I 1922 ble han med i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP). Han ble utstedt til propagandasjef og dro rundt i München hvor han snakket med folk på gatene om den kommende revolusjonen. Han var en meget dyktig taler og snakket til folket «på deres eget språk». Han unngikk vanskelige ord og «politikerprat» og pekte på slikt som de vanlige innbyggerne kunne relatere til. Med tiden ble han en meget godt omtalt, verdsatt og populær taler.
Sitat av Streicher:
Den som kjenner til sannheten, men ikke våger tale den, er en miserabel skapning.
